Kalfarveien 122

Kunde: Jernbaneverket
Periode: 2013 - 2014

Kalfarveien 122 er del av et omfattende prosjekt Gamle3Hus har for Jernbaneverket.

I forbindelse med utvidelse av jernbanen med dobbeltspor fra Bergen sentrum til Arna må flere verneverdige bygninger i Fløen registreres og dokumenteres for flytting og antikvarisk gjenoppføring. Dette gjelder Kalfarveien 99, 120 og 122.

Kalfarveien 122 er det første av disse tre byggene, og skal gjennoppføres med boligformål innenfor samme område, etter ferdigstillelse av jernbanen.

Gamle3Hus sin rolle i prosjektet er:

  • Prosjektledelse
  • Arkitekt
  • Antikvarisk dokumentasjon
  • Demontering
  • Lagring

Antikvarisk kontekst

Området Fløen er av stor kulturhistorisk verdi for Bergen. Fløen er spesiell på grunn av sin helhet og relative uberørthet. Området er et av de første «drabant»-bydelene som ble tillat utenfor Bergen sentrum. Beliggende på en viktig hovedinnfartsåre fra sør, er Fløen rimelig intakt med eldre boliger og mindre industribygninger. Disse strekker seg historisk fra sent 1700-tallet og fram til de siste utbyggingene på Kalfarveien nr. 99 på 1980 tallet. I prosessen er det lagt vekt på at det er stor bevaringsverdi i området Fløen som kulturmiljø, i tillegg til de enkelte bygg. 

Kart fra Bergen anno 1740. Fløen ligger langs hovedinnfartsåren fra sør.
Fløenbakken fotografert i 1960. - Gustav Brosing
Utvendig 3D-skann av Kalfarveien 122.
Opprisset er utarbeidet fra 3D-skanning, og viser laftkonstruksjonen med opplengere på utsiden.
Huset ligger i krysset hvor Fløenbakken møter Kalfarveien.
Stilasteltet dekker hele arbeidsplassen og forhindrer at bygningsdelene blir våte. Huset blir plukket fra hverandre bit for bit og sendt til lagring før videre oppføring.
Innvendig 3D-skann av Kalfarveien 122.
Kalfarveien 122 inneholdt et rikt lag med tidstypiske epoketapeter. Disse strekker seg fra 1840-årene og gjennom Biedermeier til historisme, Arts & craftsinspirasjon og Jugendstil til Art Deco. Ved å studere lagene i veggene kan man anta et bygningen endret bruk en gang på 1840-tallet - fra lystgård til permanent bolig. Valg av tapet samsvarer med den nye samfunnsklassen som i større og større grad preget samfunnet fra midten av 1800-årene.